AVREISEDAGEN


Hei!
På tirsdag klokken 07.00 (Florida) dro bussen inn til Miami og vi var nøde til å si hade til spanjolene og italienerene før vi måtte dra. Det var utrolig trist og helt ubeskrivelig hvordan det føltes å tenke på at sjangsen for å møte alle sammen igjen var kjempeliten. Bussturen tok 4 timer og da vi kom til Miami måte vi ta farvel med de franske. Kan ærlig talt si at det ikke var like fælt å si hade til de som det var å si hade til spanjolene og italienerene. Vi hadde veldig god tid så vi tok oss en tur på et kjøpesenter som heter Dolphin Mall i tre timer.

Da vi kom til flyplassen fikk vi hakeslepp alle sammen. Der var nemlig alle de italienske og spanske. Det var dritmerkelig og se de igjen for rett før vi gikk inn i flyplassen sa vi til hverandre at vi ikke må forvente å få treffe de igjen der, også gjorde vi det faktisk! Samtidig som vi var dritglade var vi også dritlei oss fordi vi måtte si hade enda en gang. Vi trodde ikke vi skulle på samme terminal så vi sa hade til hverandre alle sammen enda en gang. Også viser det seg faktisk at vi skal på samme terminal en gang til. Det var faktisk ikke noe gøy i det hele tatt å si hade til folk man er så glad i 3 ganger. Spanjolene sitt fly gikk først og dere kan tro det var fælt å se de gå inn i flyet for så å se flyet kjøre. De som jobbet på flyplassen så bare rart på oss siden alle sammen grein, men grine må vi da få lov til!

Flyet vårt var det neste. Flyturen varte i 8 timer og før vi satte oss på flyet hadde vi allerede reist i 11 timer. Jeg satt med Malin på flyet helt bakerst på en to-seter. Var ganske digg at det ikke satt noen ukjente med oss etter en så slitsom dag! :-) På flyet så jeg et par filmer, hørte på diverse musikk og tuslet litt rundt omkring. Sov faktisk bare 2 timer.

Hadde en mellomlanding i London og det var seriøst det mest stressende jeg har opplevd noen gang! Vi skulle egentlig ha greit med tid i London, men flyet vårt hadde av en eller annen grunn blitt 40 minutter forsinket så vi måtte løpe mellom gatene. I sikkerhetskontrollen stresset vi alle veldig og jeg hadde så mye teknisk med meg at jeg ble sist ferdig med å pakke ned igjen i vesken. Jeg hadde kontroll på hvor lederen vår var, så lukket jeg igjen veska og skulle til å gå til han, men plutselig hadde jeg ikke kontroll lenger. Han var borte. Jeg løp til den første jeg så som jobbet på flyplassen og spurte hvor jeg måtte gå for å finne gaten. Etter hun forklarte meg det kommer det en beskjed over høytalerannlegget om at de savner meg på flyet. Jeg spurter og har seriøst ikke vært så anpusten på lenge. Flyturen til Norge tok 2 timer og vi hadde da reist i 21 timer.

I Oslo manglet vi 14 av 28 kofferter og vi måtte styre med det. Mens vi styrte med det dro de som hadde fått kofferten sin og det var så fælt å si hade til de. Heldigvis er det lettere å treffe igjen de norske enn de fra Spania, Frankrike og Italia da. Men fortsatt, du har bodd fire uker tett med folk, da blir man VELDIG glad i de! Fra Gardemoen og hit tok det 1 time og reisen fra Florida til Brumunddal tok hele 24 timer. Jeg har hatt en ubeskrivelig sommer som jeg aldri kommer til å glemme. Om du har tenkt deg på språkreise, men er usikker fordi det er dyrt. DRA! Det er verdt hver eneste krone. Jeg anbefaler virkelig å dra til Cocoa Beach, Florida! 

//I'm sorry guys, but I don't have time to translate all this right now! The post is about the arrival and how sad it was :(( I miss you all! // 

Har planer om å sette igang en liten spørsmålsrunde ang. språkreisen. Noen som er intresserte? 


-Turi

5 kommentarer
02.08.2012

Nora Benedicte sier:

Ja :-)


Elisabeth sier:

ååå, jeg har så syykt lyst til å dra på språkreise til Florida!! :-)

Ja, spørsmålsrunde høres bra ut, Turi!


Lisa K sier:

Jaa!


frida sier:

Bloggen din har vært veldig artig å lese mens du var på språkreise! :D

jeg skal dit neste sommer :)


Legg gjerne igjen en kommentar:

hits